Underliggende barrierer hindrer klimakommunikasjon

I dagens samfunn er det mye snakk om klima og bærekraft. Og med dette mener jeg at det i realiteten er mye «snakk» og lite handling. I dag tenkte jeg å skrive et innlegg om barrierene ved klimakommunikasjon.

Per Espen Stoknes løfter frem at det var fem forskjellige barrierer når man snakker om klimakommunikasjon (Forskning 2015). Disse fem barrierene skal jeg gå gjennom fra hvordan jeg har forstått dem.

Barriere nr.1 – Distanse

Den første barrieren er distanse. Med dette mener jeg at problemene som forårsakes av klimaendringene ofte ikke er synlig for folk flest. Dette er endringer i verden som ofte er langt unna, og som vi selv ikke blir påvirket av. Dette er alt fra skogbranner til isbreer som smelter. Vi hører om dette, og ser kanskje om det på nyhetene, men distansen er ofte lang og det føles fjernt for mange.

Løsning – Sosiale strategier:

Om man kan unngår å skape så stor distanse fra problemene vil dette kunne gi en god effekt. Med dette mener jeg at å for eksempel heller snakke om klimaendringer som skjer rundt deg. Det å skape en mer sosial effekt av dette vil kunne være med på å gjøre det enklere å være mer miljøvennlig, kanskje til og med skape en «trend». Å føle at man jobber alene for klima kan føles tøft, og det vil være demotiverende. Men om man klarer å bygge et fellesskap rundt dette vil det være mye enklere å jobbe for et mer bærekraftig samfunn. Om du ser at kompiser er flinke til å resirkulere, eller om en i familien får seg elbil, vil dette gjøre det mye enklere for deg selv å gjøre de samme tiltakene.

Det å løse de klimaendringene som skjer på andre siden av jordkloden er vanskelig, men å jobbe for en løsning lokalt kan være lett. Et eksempel på dette kan være alt den plasten som er i havet og på strendene. Dette kan du gjøre noe med lokalt, ved å skape en sosial setting hvor folk kan møtes for en opprydning. Om alle har muligheten til å bidra litt på en enkel måte, vil dette være et steg i riktig retning for en mer bærekraftig verden.

Barriere nr.2 – Dommedag

Klimautfordringen fremstår ofte som en type «dommedag». Ved snakk om klima og alle utfordringene vi står ovenfor, legges det ofte fram som trusler med lite fokus på løsninger. Vi mennesker har ofte en tendens til å unngå vonde tanker og negative følelser. Dette gjør at vi ofte velger å trekke oss unna, i stedet for å ta tak i problemene.

Løsning – Endring av budskapet

Å endre budskapet på klimaendringene fra å fremstå som en type «dommedag», til et litt mer løsningsorientert budskap. Det er viktig å få informasjon om hva som vil skje med verden om vi fortsetter slik vi gjør, men det er også viktig å spre informasjon om hva vi som både enkelt mennesker og grupper kan gjøre for et mer bærekraftig samfunn. Vi må bli bedre på å dele informasjon om hvordan vi kan gjøre små løsninger som i fellesskapet gjør stor effekt.

Barriere nr.3 – Kognitiv dissonas

I følge snl så er Kognitiv dissonas er en ubehagelig tilstand som antas å oppstå som følge av kognitiv konflikt(Kilde). Med andre ord kan det forklares som at vi vet at vi burde gjøre en ting, men gjør gjerne noe helt annet. Det oppstår en konflikt mellom hva vi sier og hva vi faktisk gjør. Et eksempel på dette kan være at vi burde unngå ting som ikke er bærekraftig, som å fly og kjøre bil. Men vi gjør fortsatt dette i stor grad, selv om vi vet vi burde unngå dette. En veldig god forklaring på denne barrieren kan være denne artikkelen jeg fant på forskning.no, med overskriften: «Vi snakker varmt om bærekraft, men lommebok og nytteverdi avgjør hva vi kjøper» (Audun Farbrot 2019).

Løsning – Gjøre det enkelt

Det å gjøre det enklere å være mer klimavennlig vil være til stor hjelp. Dette kan være i form av en bedre markedsføring av hvordan det kan være enkelt å bli mer miljøvennlig. Å være bedre på å gi råd og veiledning på hvordan man kan være det og hvorfor man burde jobbe for å forbedre klimaet vil være med på å hjelpe hver og en å gjøre de små handlingene for et mer bærekraftig samfunn. Det å skape gode alternativer som er bærekraftig er også viktig. Et eksempel på dette er å opprettholde et godt alternativ for transport, som kollektivtransport.

Barriere nr.4 – Fornektelse

Fornektelse blir ofte tatt i bruk. Dette er en type selvforsvar vi tyr til for å beskytte oss selv for skyldfølelse. Vi tar avstand fra det vi vet fordi vi rett og slett ikke liker det. Dette er en måte å unngå de negative tankene og følelsene rundt klima.

Løsning – Være motiverende

Det å spre motiverende tilbakemeldinger er veldig viktig. Det å ikke få en bekreftelse på at tiltak og handlinger vi gjør fungerer, kan gi en veldig demotiverende effekt som kan skape dårlige holdninger. Det er viktig å flittig spre informasjon om hvordan de tiltakene som vi gjør fungerer. Å se fremskritt kan gi en mestringsfølelse, og motivere folket til å jobbe like hardt eller enda hardere for klimaet.

Barriere nr.5 – Vår identitet

Vår identitet er ofte hvem vi er, hvilke verdier vi har og hva vi står for. Dette kan ofte komme i veien for god klimakommunikasjon fordi når det kommer informasjon eller utsagn som går i mot vår identitet, kan dette oppstå en følelse av skyldfølelse. Dette kan gjøre at man rett og slett unngår å utføre handlinger for å rette på dette. Det blir personlig, noe som flest folk ikke mottar på en god måte.

Løsning – vinkle kommunikasjonen

Det å være flink på å spre informasjonen på en måte som blir tatt godt i mot er viktig. Man må vinkle kommunikasjonen slik at den ikke treffer noen personlig, men heller oppfordrer og motiverer. Det er viktig at ingen føler seg kritisert, men heller føler at informasjonen «treffer» folket på like linje som med alle andre.

Kilde:

Farbrot, Audun. 2015. «5 barrierer mot klimatiltak». https://forskning.no/forbruk-handelshoyskolen-bi-partner/vi-snakker-varmt-om-baerekraft-men-lommebok-og-nytteverdi-avgjor-hva-vi-kjoper/1348797

Av Stian Bekstrøm

Student ved Høyskolen Kristiania

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *